Uttrykket ”det var så mye bedre før” stemmer faktisk hvis man ser på tid og bruk av tid. Det var nemlig slik før at folk kunne gjøre seg ferdig med en oppgave før de begynte på den neste. Dermed fikk hodet en mulighet til å koble seg ut av en oppgave før den måtte ta fatt på den neste. I dag er dette nesten umulig og farten øker hele tiden. Dermed havner man i tidspress.
Tidspress er ikke mangel på tid
En vanlig misforståelse når det kommer til tidspress er å tenke at det er snakk om at man har for få timer i døgnet. Dette stemmer ikke. Problemet ligger i antall oppgaver vi skal utføre på den tiden vi har tilgjengelig.
Før hadde vi et bestemt antall oppgaver som måtte gjennomføres. Innimellom så måtte man jobbe hele dagen, men oppgaven eller oppgavene kunne i utgangspunktet gjennomføres i løpet av en dag. Det var ikke sikkert at man hadde fritid til overs. Dette var helt klart et problem, men det var også noe som var forventet.
- I dag forventer man å få
- tid til jobb
- tid til å sjekke Facebook, Instagram, Snapchat, etc.
- tid til å gå ut med venner
- tid til å ha tid alene
- tid til……
Når man setter opp en liste over alt man ønsker å gjøre så er det klart at det er vanskelig å få 24 – 8 timers søvn, til å strekke til.
Tidspress er et ønske om alt
Det sies at dagens samfunn er grenseløst. Vi har tilgang til svært mange forskjellige underholdningskilder og svært mange av kilder til fakta. I tillegg kommer en jobb som er med oss nesten 24/7. Vi sjekker jobb e-post, vi snakker med kollegaer, vi tar nesten ikke fri. Eller hvis vi tar mye fri, så ender vi fort opp med å bruke minst like mye tid på underholdning som vi hadde gjort på jobb.
Så vi har glemt hvordan det er å være inaktiv og dermed er det svært vanskelig å prioritere hvilke oppgaver man skal gjøre. Ofte sier vi nemlig ja til mange oppgaver fordi man mener at man har tid, men så viser det seg at man ikke har tid. Så blir det et prestasjonspress og man ender opp med å lide under dette i tillegg.
Det er ikke alltid så lett å prioritere på andre måter for man ender opp med å love for mye og dermed havner konstant i en klemme fordi man skyver problemene.